Topptur i Vigdalen 16.02.2015

Mål for turen:
- Tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur
- Få erfaring med kameratredning i snøskred-
- Trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur
- Kjøremønster i nedkjøring
- Matlaging på vinterbål, sosialt.

Vi slo teltleir ved Vigdalsstølen. Første dagen gikk vi til Buskrednosi, dag to trente vi på bruk av S/M og kameratredning.

I dette innlegget vil jeg ta for meg ulike typer snø og skrive om hvordan disse blir til.  Evnen til å kjenne igjen ulike typer snø, og vite hvordan de ulike lagene påvirker snøskredfaren er viktig for å ferdes sikkert på topptur.

På vei opp mot Buskrednosi. (Foto: Kvambekk, Sondre)

Nysnø.

" Pudder til pungen"  "Pudder er ferskvare" "Sooo deep!"

Ord og uttrykk de fleste av oss som liker å kjøre i nysnø har hørt og har et forhold til. Nysnøen kan man si er all snøs mor, og den mest populære krystallformen blant frikjørere. Snøkrystaller faller som sekstaggete stjerner. Dersom vinden er svak kommer disse krystallene hele helt ned til bakken. Kuldegrader og tørr luft er også en forutsetning.

Nedbrytende omvandling.

Den nedbrytende omvandlingen skjer umiddeltbart når snøen treffer bakken. Den skjer hurtigst ved en temperatur på rundt 0 til -8 grader celsius.  Det som skjer er at desse flotte sekstaggede krystallene mister sin opprinnelige form og går over til finkornet snø. De aller minste molekylene fordamper og vandrer inn mot krystallkjernen. De spisse kantene forsvinner og man får mer avrundete snøkrystaller (Landrø 2007).

(Foto: Kvambekk, Sondre)

Sintring.

"Vent til snøen setter seg!"
 
Et ordtak brukt i flere sammenhenger. Kanskje dersom man skal lage en plass til teltet, eller dersom man skal bygge orgeltramp til skileik. I teorien snakker vi om sintring. Det som skjer er at når vi pakker snøen vil vi knuse den finkornete snøen og det vil dannes flere broer mellom snøkrystallene slik at den blir fastere.

Mekanisk omvandling.

" I leområder er fokksnøflak problemet "

Et av de vanligste faretegnene som et skredvarsel gjør oss oppmerksomme på.
Det som skjer er at snøen blir vindtransportert inn i leområder. I desse leområdene vil det dannes massive snølag. Vinden er også med på å endre snøkrystallenes form, det er dette som kalle mekanisk omvandling. Krystallene slipes ved hjelp av vinden til finkornet snø. Snøen brytes ned til mindre enheter og derfor pakkes den godt sammen og fasteheten øker. Denne finkornete snøen kalles fokksnø og er den snøtypen som danner flest flak (Landrø, 2007).

Oppbyggende omvandling.

"Snøen er som maldonsalt jo!"

Kanskje ikke det vanligste uttrykket man hører i vinterfjellet men helt klart realistisk.
Den oppbyggende omvandlingen skjer ved at vannmolekyler som fordamper fra et snøkrystall avsettes på et annet. Krystallene går da fra å være runde i formen og ha mange kontaktpunkter, til å bli kantete, hule og ha få kontaktpunkter (Landrø, 2007)

Oppbyggende omvandling er avhengig av temperaturgradienten og skjer hyppigst hvor snødekket er tynt. Varm luft kan holde på fler vannmolekyler enn kald luft og den varme luften stiger oppover.  Forutsetningene for denne avsettningen er at snølaget er løst nok til at vanndampen kan bevege seg. Vanligvis begynner omvandlingen nærmest bakken, der temperaturen er høyest og det finne naturlige hulrom (Landrø, 2007)

Dersom temperaturgradienten er stor over lengre tid vil snøkrystaller i hele lag kunne omvandles. Først får i kantkornet snø, deretter får vi rennsnø. Velutviklet rennsnø har en sekskantet begerform og kalles derfor for begerkrystaller. Forbindelsen mellom desse krystallene er svært dårlig (Landrø, 2007)

Overflaterim. (Foto: Kvambekk, Sondre)

 Overflaterim.

" Blå var dagen, bjørki ute risa rim på himlens rute. " -Olav H. Hauge.

Når det er kalde stjerneklare netter danner det seg overflaterim på bakken og i snødekket. Dette rimet består av store og små bladformede, glitrende og skjøre krystaller. Bakken avgir varmen og fuktigheten fra den varme luften vil avsettes på snøoverflaten. I skyggesider vil rimet kunne vokse mens i solhellinger vil det smelte raskt. Vind vil ødelegge rim krystallene, men man må merke seg at vedvarende svak vind eller trekk fører til en jevn tilførsel av fuktig luft som fremmer dannelsen av rennsnø (Landrø, 2007).

Når overflaterimet snør ned, danner det et tynt men svært farlig glilag. Bare gjennomfukting av dette rimlaget kan bryte det ned. Det kan være vanskelig å oppdage i en snøprofil. Det beste er å vite hvor overflaterimet dannes før det snør ned (Landrø, 2007).

Utsikt fra Buskrednosi. (Foto: Kvambekk, Sondre)

Kilder:

Landrø, M. (2007). Skredfare. Oslo: Fri Flyt AS.