Veilederturen.

I oktober dro studenter fra B1, B2 og B3 på en tredagerstur med kano. Vi padlet fra Soget på Veitastrondivatnet inn til Holet. Neste dag padlet vi innover mot Trånes. Et av målene med turen var at B3-studentene skulle få mer erfaring i veilederrollen. Vi hadde fokus på grunnleggende friluftsliv som båltenning, matlaging ute og det å finne egnet leirplass og drifte denne.  I dette blogg innelegget vil jeg skrive om valg av leirplass samt det å sette opp en gapahuk.

Livet og opplevelsene i leiren er for mange selve essensen av friluftslivet. En kan sysle med kjekke små arbeidsoppgaver eller bare stirre inn i bålet. Det gir en ro og mestringsfølelse som er vanskelig å beskrive med ord. For å få det fulle utbyttet av leirlivets gleder kreves det at man har en smule kunnskap om plassering og innredning av plassen, samt leirrutiner og aktiviteter som gapahuken, båltenning og matlaging (Bursell, 2004).

Bedagelig leirliv. (Foto: Helle, Andreas)

I leiren.

Den perfekte leirplassen er relativ flat og har både rent drikkevann og ved i nærheten.
Flate egnede områder finner man ved å se på kartets høydekurver. Er det langt mellom kurvene betyr det at området er relativt flatt. Men vær obs på mistenkelige store flate områder som er myr, da er det helt ubrukelig å slå leir. Noen, men langt fra alle myrer er markert med en spesiell signatur på kartet.

Drikkevann kan også avklares ved å se på kartet. Se etter bekker som har et visst fall, da er det stor sjangs for at det er godt drikkevann. Man bør holde seg unna stillestående vann i lavlandet.

Slår man leir under tregrensa er man rimelig sikker på å finne brensel til bålet. I gammel skog finner man dødt og tørt brensel. Kartene er ikke så detaljerte at man kan skille mellom ulike typer skog. Den beste veden finner man der det er nåletrær og blandingsskog. Man kan lage bål i bjørkeskog også men det er vanskeligere, spesielt dersom det er vått (Bursell, 2004).


Gapahuk. English: / liːn tuː / {subst}.

På veilderturen søkte vi ly for natten i en gapahuk. Gapahuken gir en følelse av å være i ett med naturen. Før var gapahuken overnattingsplass for tømmerhoggere (Bischoff og Mytting, 2008). Det er ikke bare tømmerhoggere som har tatt den i bruk, den blir også flittig brukt av alle friluftsinntereserte.

Man trenger en pressening, som er stor nok for hele gruppa, samt kniv, øks, sag og hyssing. Ved bruk av enkle redskaper og litt planlegging kan en gapahuk gjøre overnattingen behagelig (Bischoff og Mytting, 2008).


                                   

Gapahuk. (Foto: Helle, Andreas)

Gapahuken kan spennes opp mellom to trær, over en lavthengende stokk. Bak og på sidene festes presseningen til bakken med plugger eller pinner. Det viktigste er at taket er skrått, slik at vannet renner av (Bursell, 2004).

Plassering av gapahukens inngang bør være i le for vinden. Det bør også være flatt, ikke en grop, men en tørr plass hvor vannet renner forbi. Stokkene på bildet er festet med vinkelsurring (Bischoff og Mytting, 2008).

Vinkelsurring. (Foto: KFUK-KFUM)

Vinkelsurringen innledes med et tømmermannsstikk. Tauet legges over øverste stikk, under nederste og tilbake over øverste igjen. Gjenta 3-4 ganger, stramt og tettsittende. Surringen strammes med 2-3 tørn der stokkene møtes. Avslutt med halvstikk (Bursell, 2004).

På turen oppnåde vi målet om å ha et fint leirliv og trivsel ute uten telt som ly for vær og vind. 

Kilder:

Bursell, J. (2004). Friluftsliv under åpen himmel året rundt. Oslo: Landbruksforlaget.

Bischoff, I., & Mytting, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal.