Ti blomster i fjellheimen.

Naturkjennskap er en viktig del av det å være friluftsveileder. På høyfjellsturen fra Grinde til Leikanger hadde vi fokus på fjellfora. Vi fant forkjellige planter i fjellet. Hver elev måtte også presentere en plante for resten av klassen. Her vil jeg presentere i tekst og bilder 10 planter fra vår fjellnatur. 

Blåklokke. Campanula rotundifola. (Foto: Helle, Andreas)

Blåklokke - klokkefamilien

En av våre mest kjente planter. Grunnbaldene er hjerteformete, og stengelbladene er smale. De store klokkeformete blomstene er blå. Voksestedet er åpen skog, enger, heier, tørre bakker og berghyller. Vanlig i hele landet, fra kysten til de høyeste tindene. Den blir fra 10-15 cm lang. Finnes også på Svalbard. Høyeste noterte voksested 2060 moh. i Jotunheimen og 1120 moh. i Troms (Kristoffersen, 2009 s. 176)

Rogn. Sorbus aucuparia. (Foto: Helle, Andreas)

Rogn - rosefamilien

Den er iøynefallende ved blomstringen på forsommeren og om høsten når treet er fullt av bær. Bladene er finnete og har 6-8 par småblad. Blomstene er gulhvite og samlet i skjermer. Bærene er røde og blir modne i september/oktober. Rogn vokser i skog, skogkanter, rasmark og i sørvendt sørberg. Sorbus er et gammelt romers navn på rogn. Aucuparia betyr fuglefangst. Navnet viser til at bærene er mat for fuglene. Inneholder både
c-vitaminer og en del andre næringsstoffer (Kristoffersen, 2007 s. 98). 
Idag brukes rognebær i blant annet syltetøy, vin, gele og likør (Rogn, 2009)

Dverggråurt. Omalotheca supina (Foto: Sandell, Cecilia)

 Dverggråurt - Kurvplantefamilien. 

Vokser i tette små tuer fra en krypende rotstokk. Kurvene er gråbrune. Blad, stengel og kurvdekkblad er hårete. Voksestedet er stier, snøleier, flytjord og beitemark. Vanlig i snøleier og kan på gode voksesteder farge hele skråningen grå. Vanlig i hele fjellkjeden. Høyeste noterte voksested 2000 moh. i Jotnheimen og 1270 moh. i Troms. 3-10 cm i størrelse (Kristoffersen, 2007 s. 184).

Groblad. Plantago major. (Foto: Sandell, Cecilia)

Groblad - Maskeblomstfamilien

Navnet Groblad kommer av at man i folkemedisin brukte bladene til å dekke over sår. Bladene kan spises og smaker et hint av sjampinjong (kan selv bekrefte dette), og er sikkert utsøkt i salater, men bør plukkes på førsommeren da de er best. Indianerne kalte planten "den hvite manns fotspor" fordi den ble spredt i Amerika av europeere. Planten er blitt brukt til svært mye og er betegnet som "verdens beste ugress", men gravide og ammende må være obs på å ikke få i seg for mye.

Planten består av lange aks med små grønngrå blomster på. Pollenknappene er filoette og bladene er runde som egg, med lange nerver. Planten inneholder mye vitamin K. (Groblad. 2014)

Groblad er flerårig og blir mellom ti og femti cm høy. Den er ganske vanlig, spesielt som ugress i plenen og forekommer også ofte der folk ferdes (Groblad. 2009).

Øyentrøst. Euphrasia (Foto: Helle, Andreas)

Øyentrøst - Snylterotfamilien.

Halvsnyltere som suger næring fra røttene til andre planter. Stengelen er oftest litt grenet, bladene sittende og blomstene lyse med mørke striper og en gul flekk på underleppen. Vokser overalt på bakker, på myr i hei, på beiter i fjellet og i snøleier. Som medisinplante ble øyentrøst i eldre tid brukt som middel mot øyesykdommer (Øyentrøst, 2014)

Stjernesildre. Saxifraga stellaris. (Foto: Sandell, Cecilia)

Stjernesildre - Sildrefamilien

Blomsten er stjerneformet med fem kronblad. Kronbladene er hvite og har enten røde, gule eller ingen flekker ved grunnen.
De fem hvite kronbladene lyser opp med et rosa-rød fruktemne i midten. Bladene ligger langs bakken. Stengelen er greinete i øverste lag, med ofte flere blomster på, og selve stilken er hårete.Krever lite fuktighet. Vokser i snøleier, myr kjelder, grus og bekkekanter (Kristoffersen, 2007 s. 80).

Museøre. Salix herbacea. (Foto: Sandell, Cecilia)

Museøre - Vierfamilien. 

Liten krypende busk med mesteparten av greinsystemet under jorden. Den er en av våre minste arter med forvedet, treaktig stamme. Den er nøysom, og voksestedet er ofte på snøleier og andre fuktige steder. Når museøre omsider smelter fram fra snøen, trenger den bare et par uker med god varme før den blomstrer. Planten deler seg vegetativt ved hjelp av jordstengler. Den danner derfor ofte tette matter og kan bli svært gammel. Vanlig i hele fjellkjeden helt opp til høyere nivåer (Kristoffersen, 2007 s. 32). 

Ryllik. Achillea millefolium. (Foto: Helle, Andreas)

Ryllik - Kurvplantefamilien

Ryllik kjennetegnes av halvskjermer av hvite små blomster. Bladene er sterkt oppdelte. Planten har et sterkt utviklet rotsystem, som kan gi store lokale forekomster. Voksestedet er grøftekanter, tørre enger, bakker og åpen skog. Ryllik er en gammel kultur- og medisinplante og var tatt i bruk av kineserne allerede for 4000 år siden. Achilles brukte ryllik til å lege soldatenes sår. Te av ryllik har vært brukt som et universalmiddel mot nesten alle slags plager. Ellers brukt i brennevin, i øl og som krydder i maten. Vanlig i hele landet opp til snaufjellet (Kristoffersen, 2007 s. 187).

Etasjemose. Hylocomium splendens. (Foto: Onarheim, Caroline)

Etasjemose

Er en flerårig bladmose. Vokser oftest på våte plasser og trives på mørtke plasser. den kjennetegnes med at den har trappetrins blad som vokser en hvert år. Stilken kan bli opp til 10 - 20 cm lang. Kan formere seg vegetativt og kjønna. Har blitt brukt til å tette igjen hus i gamledager sammen med torvmoser (Etasjemose, 2009)

Røsslyng. Calluna vulgaris. (Foto: Onarheim, Caroline)

Røsslyng - Lyngfamilien

En av våre vanligste lyngplanter. Tettgreinet dvergbusk med små nleformete blad. De små blomstene sitter i flere samlinger langs stilken. De rødfiolette blomstene trives best i næringsfattig lynghei og berg. Røsslyng blomstrer sent. På sensommeren kan blomstende røsslyng utgjøre fargerikt innslag i landskapet. Røsslyng inneholder mye nektar som tiltrekker seg humler og bier. Planten har derfor hatt stor betydning i produksjon av lynghonning. Den har også vært høstet og brukt som brensel. Planten kalles enkelte steder bare for lyng, som er det svenske navnet. Vanlig i lavere strøk i hele landet. I fjellet er den vanlig nord for polarsirkelen, og mindre vanlig lenger nord og i indre deler av østlandet (Kristoffersen, 2007 s. 135). 

Kilder 
Groblad. (2009). I Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/groblad
Groblad. (2014). I Wikipedia. Hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Groblad
Etasjemose. (2009) I Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/etasjemose
Øyentrøst. (20013) I Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/%C3%B8yentr%C3%B8st

Rogn. (2009) I Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/rogn
Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.