Første ekskursjonen dette studieåret var en tredagers kanotur. Hele klassen med følge av to lærere padlet 6 km fra Amlabukti ut til Holm. (coordinates 018801) Selv om vi hadde strålende vær og flatt vann på hele turen er det ikke uten en viss risiko. Padling på flatt vann ofte er forbundet med stillhet og nærhet til naturen, men en velt kan fort bli dramatisk. Padling i elver med strøm byr også på utfordringer som slag mot stein, velt og det å bli sittende fast under vann. Av hensyn til egen og andres sikkerhet er det viktig å være godt forberedt på hva som kan skje før man legger utpå (Mytting & Bischoff 2008).
 |
| Fine forhold for kanopadling. Det er nok klippestuperen som utgjør størst risiko her. (Foto: Kvambekk, Sondre) |
I Norge er det mange drukningsulykker hvert år. De fleste drukner ikke av vann i lungene og mangel på oksygen, men pga kraftig nedkjøling (Mytting & Bischoff 2008). Hypotermi er et vesentlig risikomoment knyttet til padling i Norge grunnet kaldt vær og kaldt vann. Med riktig bekledning når man padler kan man forebygge hypotermi (Norges Padleforbund, 2012). Redningsvest er essensielt når en padler. Det er viktig at vesten har nødvendig oppdrift for å svømme i stryk. Vesten har også en beskyttende effekt mot slag og støt i elva (Norges Padleforbund, 2012). Ull innerst på kroppen vil fungere som våtdrakt. Lett vanntett lag ytterst forhindrer at man blir våt fra vannsprut og vil holde på det oppvarmede vannet i ulltøyet dersom man må svømme (Mytting & Bischoff 2008).
Førstehjelpsutstyr må man ha med for å kunne behandle eventuelle skader (Bøe). Utstyret må pakkes i tørrpose (Norges Padleforbund, 2012). Også klær må pakkes i tørrpose. Dersom en padler blir nedkjølt bør vedkommende få på seg mer klær, aktiviseres og tilføres varme enten fra kroppskontakt, bål eller andre varmekilder (Bøe).
Tau og ekstra reimer bør ikke ligge løst da man lett kan vikle seg fast i dem under velt (Mytting & Bischoff 2008).
 |
| Sjøsetting i Amlabukti. (Foto: Sandell, Cecilia) |
Det er viktig å finne et egnet sted å sjøsette kanoen. De fleste skader av kanoen skjer ved skraping mot steiner og grus (Mytting & Bischoff 2008). Få et overblikk over området og ruten som skal padles. Legg merke til vindretning, vurder mulighet for ly fra land og øyer (Bøe). Vind bakfra er ikke noe problem, dersom vinden kommer forfra kan det være tungt å padle. Dersom vinden får tak i kanoen kan vi begynne å dreie. Istedenfor å presse kanoen tilbake opp mot vinden er det bedre å jobbe med vinden å la kanoen få en hel omdreining før vi prøver å gå opp mot vinden på nytt (Mytting & Bischoff 2008).
Vinden kan også grave opp store bølger. Bølger er også en utfordring i elver. Når man padler i høye bølger er det viktig å gå rett på bølgen og ikke få dem inn fra siden. Dersom man får bølger inn fra siden blir kanoen lett slått rundt. Ved padling rett mot bølger kan padlerne med fordel flytte seg nærmere midtpunktet i kanoen. Da vil kanoen gå mer i berg-og-dal-bane over bølgene i stedet for å skjære inn i dem (Mytting & Bischoff 2008).
PÅ vei til og fra Holm padlet vi i makkerpar så nærme hverandre at vi kunne kommunisere og iverksette en kameratredning dersom noen skulle kantre.
Iløpet av dagene fikk vi god trening i ulike padletak som J-tak sveip-tak, støttetak og sculling.
Det å være godt forberedt og ha en liten strategi før padleturen gir trygghet, overskudd og selvtillit (Horgen, 2010). Samtidig som man blir mer bevisst dersom det skulle oppstå noen situasjoner.
Kilder.
Bøe, J. P. (u.d.). Sikkerhet i kano.
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Norges Padleforbund. (2012). http://www.padling.no. Hentet 09 03, 2013 fra
Mytting, I., & Bischoff, A. (2008) Friluftsliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar