Fagblogg Friluftsliv B2: La Boulangerie!

I dette blogginnlegget vil jeg gjøre rede for hvordan man tilrettelegger best mulig for klatring med barn. Deretter vil jeg vise bilder fra Frankrike, fortelle litt om turen og alle de fine rutene vi fikk klatret.

Klatring blir brukt i mange pedagogiske sammenhenger. Både skoler og barnehager bruker klatring i sin undervisning. For at barn skal ha mest mulig utbytte av klatring inne i en hall kreves det god tilrettelegging og planlegging.

Alle barn liker å klatre å klyve. Vertikalplanet blir gjerne utforsket så motorikken tillater det. Ofte går det litt lengre enn foreldrene setter pris på, enten det er toåringen som klatrer på kjøkkenstolene eller sjuåringen som klatrer opp i et høyt tre. Når barn klatrer på gjenstander skaffer de seg allsidig bevegelseserfaring, utvikler kroppsbevissthet og stimulerer motorisk utvikling. Det er ingenting i veien å ta dem med opp i klatreveggen fra de er små (Tronstad, 2012).

For de aller minste barna vil det ikke gi noen mening å klatre i tau. Utenom at de syntes det er gøy å pendle litt fram og tilbake. For litt eldre barn kan det være greit å prøve kroppssele og stramt topp tau. Men det beste for barn helt opp på barneskolealder er å klatre på lave vegger uten tau. Ved å benytte seg av forskjellige leker i buldreveggen vil det engasjere barna og de vil selv løse bevegelsesutfordringene. Eksempel på slike leker kan være sisten, følg lederen eller skattejakt. Dette kan også utføres i en ribbevegg (Tronstad, 2012).

Når barna blir rundt 10-år blir klatring i tau mer givende. Da kan man begynne å lære barna mer om enkel klatreteknikk. Fortsatt er det allsidige bevegelsesmønsteret mest viktig og spesialisering er lite gunstig. Dersom vi legge det opp for avansert og strukturert vil barna styres inn i opplegg som kjeder dem. Barna trenger også mestringsfølelse og aktiviteten må legges opp deretter (Tronstad, 2012).

Når det gjelder sikkerheten er det faktisk viktig at barna lærer konsekvensene av å falle. Dersom barn kun klatrer i tau eller med tjukkas vil det svekke fallrefleksen. Innendørs er det gunstig med gymnastikkmatter. Når det kommer til å sikre i tau skal det være voksne som gjør dette. For å ta brattkort er det en nedre aldersgrense på 13 år. I tenårene bør barn ha oppsyn med voksne. Etter erfaring med topptausikring kan tenåringene begynne å sikre på led (Tronstad, 2012).

Correns.

I oktober reiste hele klassen til Correns i Frankrike på en ti-

dagers klatretur. Correns er en kommune i Var-distriktet som er en del av fylket Provence. Correns er en økologisk kommune. De produserer store økologisk mat men er kanskje mest kjent for sitt satsningsområde; økologisk vin (Myking, 2015).

Bare noen kilometer unna campingplassen hvor vi bodde er klatrefeltet Vallon Sourn. Her finnes 236 etablerte ruter fordelt på 2 km. Klatrefeltet er på kalkstein. Provence var engang dekket av hav der sedimenter la seg på bunnen for 140 millioner år siden. Sedimentene ble sammenpresset, oppvarmet og løftet opp til overflaten (Myking, 2015).

Kalkstein er en nokså myk bergart og eroderes lett av vann og luft. Dette resulterer i bratte formasjonsrike klatre ruter. Kalkstein er som regel fattig på sikringsmuligheter og kan også være porøst. Derfor foregår klatringen på kalkstein som oftest på borebolter. Det var nettopp i Provence på kalkstein sportsklatring på lavlandsklipper virkelig tok av (Tronstad, 2012).