Fuglesteg.

Alle foto DNT.

I dette innlegget vil jeg skrive litt om det historiske bakteppet for forholdet mellom reiseliv og miljø. Deretter vil jeg forklare smal, dyp og brei miljøforståelse i forhold til reiseliv.

Pedersen (2001) skildrer reiselivet sin miljøhistorie ved å dele historien inn i tre grønne bølger:

 Den første finner sted rundt overgangen mellom 1700- og 1800-talet og var inspirert av den franske filosofen Rosseau og romantikken. Periode hvor det for første gang ble snakket om å vende tilbake til naturen. Før dette var det kulturlandskap som ble sett på som mest estetiske men nå fikk naturen større plass. Naturvandring på denne tiden var for det meste forbeholdt adelen og borgerskapet (Aal & Vik, 2012).

Den andre grønne bølgen kom på slutten av 1800-tallet. Norske fjellområder ble oppdaget ”på nytt” i form av rekreasjonsområder. Naturen var ikke lenger bare ”overganger” for handelsreisende og studenter som returnerte fra Kristiania. Norges første reiselivsorganisasjon DNT ble opprettet i 1868 på bakgrunn av et behov for overnatting på de mest fjellovergangene (Lyngø, 1993). Parallelt med dette ble også flere steder på Vestlandet populære reisemål for cruiseskipene. Her fikk turistene oppleve den spektakulære norske naturen på nært hold (Aal & Vik, 2012).

Tiårene etter 1970 blir regnet som den tredje grønne bølgen. Nå hadde vi blant annet fått lovfestet rett til ferie. Nye grupper av befolkningen tok i bruk norsk natur.  Teknologisk utvikling bisto til velstand og masseturisme. Flytrafikk spilte også en stor rolle internasjonalt. Som en reaksjon på dette bar denne bølgen preg av kritiske og refleksive vinklinger. I Alpene tok turistanlegg beslag på store deler av fjellet og andre områder. Rundt middelhavsområdet ble store deler av sandkystområdene bygget ut. Dette ga problem med forurenset vann og enorme mengder søppel. Dette førte til en konsekvensutredning som omfatter den delen av reiselivet som ikke er miljøbasert (Aal & Vik, 2012).

Miljøforståelse.

Vi kan skille mellom tre ulike forståelser. Den smale, omfatter den tradisjonelle miljøpolitikken. Den miljøtilpassete tilnærmingen vil omfatte tema som forurensning, vern av natur og bygningsmiljø. Den miljøbaserte vil omfatte reiselivet som selger opplevelser i og av natur. Den breie vil i tillegg inkludere forhold knyttet til lokal kultur og verdiskapning. Den dype vil i tillegg til det som faller inn under den smale omfatte grunnleggende miljøutfordringer. Den problematiserer økonomisk vekst, ser på miljøutfordringer knyttet til overforbruk i den vestlige delen av verden, fokuserer på omlegging til fornybar energi, og har som mål om å redusere klimagasser i rike land opp mot 100 prosent på sikt. Disse tre miljøforståelsene gjør seg gjeldene både i det miljøbaserte og det miljøtilpassa reiselivet (Aal & Vik, 2012).

Kilder:

Aal, C., & Vik, M. L. (2012). Reiseliv og miljø - ei oversikt. In M. Forbord, G.-T. 

Kvam, & M. Rønningen, Turisme i distriktene (pp. 235-257). Trondheim: Tapir Akademiske Forlaf.

Veilederur.

Veiledertur 7-9 oktober.

I dette innlegget vil jeg skrive om gruppedynamikk.

Når man er på tur med en gruppe vil man gå gjennom ulike faser. Dette kalles gruppedynamikk. Ved å bevisstgjøre seg disse fasene vil man som veileder kunne hvite hvilken lederstil som er best og mest hensiktsmessig å bruke.

I pensumboken vår Effective Leadership in Adventure Programming av Priest og Gass forklarer de gruppedynamikk ved å gå gjennom en fem-trinns modell. Disse fem trinnene beskriver fasene en går gjennom med en gruppe på tur; Forming, storming, norming, performing og adjouring (Priest & Gass, 2005).

Forming – gruppa møtes begynner å sortere oppgaver og relasjoner. Følelser knyttet til det å være ny i en gruppe. Ulike bekymringer og det å være i tvil. Deleger oppgaver. Hva er mål for turen? Autokratisk lederstil.

Storming – bekymringer og problem kan oppstå når man ser hvordan individene i gruppen jobber. I denne fasen vil diskusjoner ofte kunne oppstå.  Eks. ved leir dag en. Noen sitter seg ned. Noen grupper jobber sammen. Demokratisk lederstil. 

Norming – gruppa finne løsninger på problem som oppstår i forige fase. Gruppen begynner å skjønne at den må samarbeide og ha litt mer fokus på oppgaven. Ulike regler og rammer oppstår og gruppen finner metoder for å samarbeide. Abdikratisk lederstil.

Performing – gruppa har funne ut at det er mest effektivt å jobbe sammen. Gruppa har gått fra jeg-til-vi. Gruppen er mer oppgaveorientert enn relasjonsorientert. Oppgaven står i fokus og hvordan løse den på best mulig måte. Abdikratisk lederstil.

Adjouring – kan være en litt trist fase. Alt gruppen har jobbet mot går i oppløsning. Her må veileder igjen inn å bruke en autokratisk lederstil. Fokus på oppsumering, tilbakemeldinger og evaluering (Priest & Gass, 2005).

 Fine høstkvelder i furuskogen på Kaupanger. (Foto: Tvedt, Brynjar)

Kilder:

Priest, S. og Gass, M.A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.